?30. januar – 2 grader celsius, kjennes som 0,5 grader, 7 meter per sekund, laber bris fra nord.?

  Jeg hadde teksta Owen om vi kunne stikke ut og ta en kaffe p? denne dagen, og han sa ja. Litt etter sendte Heidi meg en melding om ? stikke p? skytebanen, etter gammalt av, p? samme tidspunkt. Etter litt fram og tilbake, i hver sin PM, var det oss tre som skulle ta oss en kaffe, etter at jeg og Heidi skulle p? skytinga.

  Jeg lukka v?r-appen p? mobilen, f?r jeg traska ut av d?ra.

  I grunn hadde januar v?rt en ganske fin m?ned; Jeg hadde f?tt troa tilbake, ei englejente holder meg med selskap, og jeg har f?tt barndomsvennene mine igjen – s?nn cirka. Men det faktum at Februar var like rundt hj?rnet tynga stega mine p? det salta fortauet. For n? orka jeg ikke ? tenke p? framtida. Det sto jo videre i Matteus 6 at ?hver dag har nok med si eiga plage? s? jeg tok dermed, for en gangs skyld, Jesus p? ordet.

  N? gjaldt det bare ? sette alt h?p til Gud.

  Jeg kom til skytehallen klokka 16:14, som var i nedre etasje av et stort, kalkhvitt h?ybygg. P? banen, som var skilt av noen bord for v?pnene, var det bare to middelaldrende menn, som sk?yt med hver sin pistol. Jeg hadde sett dem p? banen f?r, s? de slo an en sm?prat automatisk, som jeg svarte p? h?flig vis. Siden jeg ikke var aktivt medlem, hjalp de meg til ? f? l?ne en luftpistol, med et forferdelig klumpete h?ndtak og sm? hakk overalt, pluss en pakke med ammunisjon.

  Femten minutter seinere, kom Heidi inn med rifla hengende over skuldra si. H?ret satt i en lang hestehale gjennom baksida av capsen hennes. Sj?lve kl?rne var praktiske, med en ullgenser og luftige dongeribukser, men eide samme stil som hun vanligvis hadde. Heidi sjekka tida p? den sjokk-rosa mobilen hennes og tok den i brystlomma p? den svarte boblejakka.

  ?Er vel ikke for sein, h?per jeg?? spurte hun andpustent, ?Herlig ? se deg igjen, da!?

  ?Null stress?, svarte jeg roligere enn jeg var.

  ?Men?, sa hun lavere, ?Ikke si til Owen at vi m?ttes her. Trur det er best slik det er n?.?

  Med et usikkert nikk godtok jeg dette, og det var klart for ? ?ve gamle kunster.

  Vi bestemte oss for ? skyte p? blinkene p? ti meters avstand – hun med rifla og jeg med pistolen. Jeg greip pistolen, satte i kula og ladde om. Da jeg heiste h?nda, tenkte jeg p? Khi og hvordan hun h?ndterte UZI-en. Hadde noen i troppen gjort det, hadde vi f?tt kjeft av fenriken f?rst, s? l?ytnanten.

  Vi dundra dermed laus.

  Mangelen av rekyl, samt de kalde avfyringsordrene fra l?ytnanten, var nok det mest uvante siden sist. Utenom sm? knepp fra kulene sa vi ingenting. De gamle gikk igjen, s? var det bare oss to igjen som sk?yt.

  Da vi hadde t?mt oss for kuler, bytta vi blinker. Jeg hadde bomma en del mer enn Heidi, men hun hadde kanskje et mer stabilt grep med to hender.

  Vi gikk tilbake og Heidi satte ladegrep igjen.

  ?S?, du ville snakke med meg om noe?, avbr?yt jeg.

  Heidi sk?yt – traff langt utenfor den m?rke blinken.

  ?Ikke tenk s? mye p? han, Lian?, svarte hun rolig. ?Fikk bare impulsen etter ? ha h?rt prekenen. Skal vi ikke bare skyte??

  ?Jeg h?rte dere krangle p? festen.?

  Heidi blei mj?lkebleik. Orda mine dundra h?yrere enn det vi begge hadde skutt. Forsiktig tok hun fingeren av avtrekkeren.

  ?Da veit du at Owen har betalt for mye av leiligheten vi hadde. Jobben betaler ikke kjempegodt, men han pr?ver ? spare. Det er vel s?nn han viser kj?rlighet til meg.?

  Hun s? i bakken igjen.

  ?Men jeg skulle ?nske han kunne chille litt mer, veit du? Jeg er jo glad i han, men n?r han er s?nn ...?

  ?Veit du hvorfor det blei s?nn p? festen??

  ?Ja, si i det?, sukka hun, og stryk fingeren. ?Jeg var alt for full til ? huske det.?

  ?Og du stoppa ikke da han stakk heller.?

  Hun stirra inn i meg. Jeg s? dumt mot henne f?r jeg skj?nte situasjonen.

  ??, unnskyld! Jeg har visst null filter i dag.?

  Heidi humra litt kort. ?Jeg har for uvane ? skjenke litt ekstra, dersom livet blir surt.?

  ?Du burde kanskje snakke om det – du og Owen. Kanskje be for det òg.?

  Heidi brast ut i latter. Den hakka seg fram gjennom strupen hennes, som en bil som ikke starter. Skuldrene heiste seg langt over halsgropa, og rifla i hendene rista. Mens latteren d?yva ut, la hun v?penet p? bordet og planta hendene p? hver sin side av bordet. Det stilna til. Heidi sikta blikket ut mot skytebanen.

  ?Ja, du aner ikke hvor idiotisk lenge jeg har bedt for han?, hiksta hun ut med skjelvende r?st. ?Hver gang Owen g?r ut, ber jeg om at han ikke skal gj?re noe dumt. S?rlig n?r han drikker, er jeg redd for at noe skal skje. Hver dag har jeg bedt konsist og konkret, men det er som om de ikke trenger gjennom. N?r jeg sier noe til Owen, g?r det inn det ene ?ret, og du det andre. Jeg lurer p? om det er likt med Gud ogs?.?

  Stemninga var blitt amper. Det var sjeldent noen ?pna seg s? mye opp til meg.

  ?Du er ikke aleine da?, pr?vde jeg meg.

  Hun s? enda taus ut i salen. Jeg fortsatte:

  ?Jeg skal jo v?re med dere p? denne byturen, s? da er vi to. Dessuten, kan vi gjerne be f?r vi skal ut.?

  Heidi stirra opp med brilleglassa skodda ned av dogg. Den skjelvende munnen forma seg til et vaklende smil.

  Vi satte oss ned, og ba med hver v?re folda hender. Heidi starta:

  ?Kj?re Gud. V?r med oss s? Owen ikke gj?r noe dumt. Ha n?de p? han, og hjelp han til ? klare seg i dag, og hjelp han med ? se andre rundt seg.?

  Var akkurat som at Rho skulle ha bedt den sj?l, tenkte jeg, uten ? si det. Jeg ba:

  ?Kj?re Jesus. Du kjenner og elsker oss alle. Takk for Owen og Heidi, og vennskapet jeg har med dem. Pass p? dem, og hjelp dem til ? snakke godt sammen for ? gi hverandre respekt og forst?else. Og er det noe jeg kan gj?re, s? la meg hjelpe dem til beste evne. Amen?

  ?Amen?, smilte Heidi og lukka opp ?ynene. ?Takk, Lian.?

  Hun t?rka brilleglassa reine, f?r hun sjekka klokka p? mobilen. Straks fikk hun d?rlig tid og tok til ? pakke utstyret.

  ?Jeg skal m?te Owen om fem minutter?, forklarte Heidi og forsegla glidel?sen p? baggen. Raskt kasta hun mobilen inn i boblejakka f?r hun dro glidel?sen. ?Vi m?ter deg i sentrum, v?r der om ti minutter.?

  S? var hun borte. Sj?l om vi ba og jeg hadde st?tta henne, var det likevel en ufred hun forlot meg med. Brystet var l?st, som om det var stengt i en kasse inni brystet. Det var likevel ikke tid til ? dvele p? det n?.

  A case of content theft: this narrative is not rightfully on Amazon; if you spot it, report the violation.

  Jeg la det l?nte utstyret i skapet og gikk ut i den kalde lufta. Fire engler m?tte meg ute: Iota, med rifla hengende over skuldra; Sigma, hendene folda i en hviskende b?nn; Khi, med UZI-en godt planta i hendene sine og Rho, som lente seg mot en lyktestolpe.

  ?Er det noe som skjer?? spurte jeg.

  ?Ved Audrey og David sine b?nner skal jeg og Sigma passe p? dere? sa Iota og slo armene om seg for ? holde varmen. ?Men m? det v?re s? forferdelig kaldt, da??

  ?Gud har skapt alt godt?, tr?sta Khi med et klapp p? skulderen hennes. ?Sj?l den kaldeste vinter m? alltid vike n?r Gud sender v?ren til jorda.?

  ?A?????????M???????E??????N???????????, sikra Sigma til det som blei sagt.

  Khi s? opp p? meg igjen:

  ?Frykt ikke n?r du m?ter Owen igjen. Vi skal verge deg med alt vi har.?

  Jeg nikka. N?r en Herrens engel sier du ikke skal frykte, s? kan man vel ta det for god fisk. Med m?lretta vilje tr?dte jeg over saltet som dekka den glatte slapsen p? fortauet. Dette skulle jeg klare, husker jeg at jeg tenkte.

  Men englevakten var absolutt noe jeg kom til ? trenge.

  * * *

  Jeg m?tte Owen og Heidi i sentrum til den avtalte tida. Owen virka like vibrant som da vi gikk ut for ? spise pizza for noen dager sia. Skinnjakka hans s? ut til ? holde kulda ute, og jeans-a likes?. Et skjerf verga halsen mot kulda utenfor, men ?rene var s?rt forfrosne.

  Han lyste opp da jeg kom g?ende rundt hj?rnet og strakte armene bredt til en klem. Kinnet hans svei av kulde da han m?tte mitt.

  ?S?, da stikker vi?, smilte han og retta blikket til Heidi. ?Led an, jenta mi?

  Med en glatt bevegelse satte Heidi h?nda si i hans, og l?ste seg i hans.

  ?Pr?v ? hold tritt?, kvitra Heidi eggende.

  En kort stund var det som hun s? kort p? meg, og m?tte blikket mitt. ?yeblikket varte ikke lenge, f?r Heidi dro Owen fysisk, og meg sosialt, med til caféen hun hadde i tankene.

  Vi gikk forbi middels h?ye br?ytekanter og gjennom ihjeltr?kka sn?fonner. Owen og Heidi gikk med hendene lenka, og jeg p? sia, med hendene i lomma. Det l? enda salt fra desember som knitra under skoa v?re. Julelysa var enda oppe.

  For s? vidt var det greit, syntes jeg. Det gjorde nettene som enda var til stede litt lysere. Bilene f?yk forbi og bussene sakka p? veiene, og avbr?yt samtalene v?re.

  Det var ogs? klart at englene skygga oss. Det var ikke vanskelig ? se engletroppen fyke over oss, eller smygende ut av hj?rner, og dokumenterte posisjonene v?re til hverandre.

  ?Henger Rho enda bak oss?? h?rte jeg Iota sutre.

  ?Jeg har beskytta Owen 24/7 fram til n??, spytta Rho. ?N? ligger ansvaret p? dere, Iota.?

  Iota bare vifta vekk kommentaren som ei flue.

  ?Ja, ja, lev opp til navnet og v?r Rho-lig, da?, trakk hun likegyldig.

  ?Like slepphendt som alltid. Det vil bli ditt nederlag en dag.?

  ?Folkens?, sa Khi, som hadde fl?yet opp p? ett av hustaka. ?Kan vi ikke fokusere p? menneskene n?? Vi tjener jo den samme Herre, tross alt.?

  Ingen ville legge noe til. Utenom et lite ?A?????m?????e???????n?????,??? in????? ???????e???????x???????e??????l????????sis??????? fra Sigma, svelga Iota og Rho konflikten for n? og f?yk etter oss igjen.

  ?Lian??, blei jeg spurt. Owen klaska en h?nd p? brystet mitt, og smilte svakt. ?Sovna, eller? Kaféen er denne veien.?

  Heidi var allerede g?tt inn i caférommet vi gikk inn i, som var prega av klassisk s?tligkoselig pynt som desperat pr?vde ? gjemme de pastellmalte betongveggene. Lav popmusikk spilte i bakgrunnen og d?yva samtaler sm?yg seg gjennom caféen.

  Mens Owen hengte opp jakkene v?re, fikk jeg bestilt svart kaffe til han og meg, og Heidi ?nska en espresso. Vi satte oss og slo oss ned – Owen og Heidi p? en felles sofa, og jeg p? en liknende stol.

  ?S?, hva synes dere?? spurte Heidi.

  ?Joa, stedet virker t?lig bra?, sa jeg. ?Kommer du her ofte??

  ?Ja, det var ynglings-kaféen min?, sa Heidi. ?Jeg satt her og jobba med studiene i f?rste?ret mitt.?

  ?Jeg trengte morgenkaffen. S? en dag var hun her?. Owen la h?nda ?mt henne, og Heidi satte seg n?rmere.

  Hun pekte mot noen bord unna.

  ?Han satte seg alltid der og venta p? kaffen. En dag bestemte jeg meg for ? vente sammen med han.?

  ?Jeg kom for seint den dagen, sia praten gikk?, smilte han. ?Var vel mest om hverdagslige ting, tror jeg??

  ?Jeg spurte vel deg hvor du jobba og slikt; Hva du skulle og s?nn.?

  ?Og du snakka litt om den psykologi-boka. Hva hette den n? igjen??

  ?‘Grunnboka i kognitivistisk teori’?? smilte Heidi. ?Uff, den var g?rrkjedelig uansett. Det var mye bedre ? snakke med deg.?

  De hadde ?ya l?st i hverandre, og var i sitt eget univers, mens jeg nikka med, og slurpa i meg kaffen. Trolldommen brast og begge blei plutselig mint p? at jeg satt rett ovenfor dem.

  ?? unnskyld?, sa Heidi, og fikla litt med hendene. ?Vi meinte ikke ? gj?re deg til tredje hjul p? vogna, ass?.?

  ?Heilt greit?, smilte jeg. ?Det er en forfriskende opplevelse, ? se dere fra en ny side.?

  Til n? virka dette greit.

  ?Er kaffen klar snart?? spurte Owen ut i lufta. Han s? bortenfor samtalen mellom Heidi og jeg. ?Jeg stikker bort og sjekker.?

  Han reiste seg og forsvant rundt hj?rnet, der kaffebaren stod.

  Trass det, kom drikkene v?re raskt etter. Men Owen var ingen steds ? se. I mellomtida, slurpa Heidi s? sm?tt p? den melke prega kaffen.

  ?Kommer han tilbake snart??, spurte hun, med lave ?yenbryn.

  ?Det g?r bra?, spurte jeg. ?Vi f?r bare vente p? han?

  Heidi trakk armene inntil kroppen, som om hun fr?ys. Fingrene hennes klamra seg rundt kaffekoppen med begge hender.

  ?Hva hvis noe har skjedd, eller skjer?, gravde hun.

  ?Da skal vi st?tte Owen?, svarte jeg. ?Vi har jo bedt for det og alt.?

  Hun nikka rolig, den ene munnviken kruste seg smilende.

  Vi sm?prata fram til Owen kom tilbake noen f? minutter seinere. Han kom inn, satte seg og blei med i samtalen. Han hoppa aktivt inn i samtaleemnene og svarte ivrig p? sp?rsm?la til Heidi. Han dulta mer i henne og la armen sin om skuldra hennes n?r det passa. Dette trappa seg opp da han lente seg over henne i en spontan klem. Heidi mista nesten koppen i bakken, men holdt det st?dig.

  ?Hvor tenkte vi ? stikke etterp??? spurte jeg, og satte den ferdige kaffekoppen p? bordet.

  ?Nei, skulle vi ikke hjem til oss?, smilte Owen lurt. "S? kan vi slappe av, kule an og s?nn.?

  ?Owen, da?, sa Heidi fortumla. ?Er det ikke litt frekt ? gj?re s?nn mot Lian??

  ?Nei, nei, nei?, protesterte han, ?Det blir bare oss to som slapper av sammen!?

  Owen knuga Heidi enda n?rmere, og la leggen hennes over hans. Mens han sm?fl?rta, s? jeg Heidi lente ansiktet litt lengre bort fra hans.

  ?Vi kan gjerne g? p? toalettet f?rst, f?r vi stikker herfra?, avbr?yt jeg.

  ?Ja, s? kan vi slappe av alt du vil?, la Heidi til.

  Owen blei litt molefonken og stirra inn i Heidi sine ?yne. Han slapp henne til slutt.

  ?V?r raske da.?

  Vi runda hj?rnet bak disken, f?r Heidi greip skuldra mi. ?ynene hennes rista, og flakka mot der vi kom fra.

  ?Han lukta rart?, sa Heidi. Hun kikka over skulderen, som hun var redd for at noen lytta. Beina hennes skalv.

  ?Noe skjer?, fortsatte hun.

  ?Jeg sjekker herretoalettet?, sa jeg. ?Pr?v ? f? en servit?r til ? se etter Owen.?

  Hun nikka og forsvant bak hj?rnet. Jeg gikk inn d?ra og m?tte et bad med sterile fliser vegger og gulv. Likevel l? det noe ureint i lufta som reiv i nesa og sjela. Skritta mine laga gjenlyd da jeg gikk innover mot vasken. Det ureine sentrerte seg rundt papirdunken ved sia av. Jeg tok et papir, trakk opp ermet p? hettejakka og r?ska rundt i det som l? der.

  Under noen f? papirremser var det klart hva som var rota til det ureine. En halvliter med ?l skein i det hvite lyset fra taklampene – 4.5%.

  Det dystre m?rket ulma rundt oss.

  ?Khi? kalla jeg.

  Hun dukka opp ved sia av meg og la med en gang merke til boksen.

  ?Demonisk?, sa hun og sendte en salve inn i boksen. Det kom en lysgnist som satte heile rommet i et varmt skinn.

  ?Men frykt ikke, Lian!?, fortsatte Khi og la h?nda si over skuldra mi. ?Vi skal passe p? dere. G? ut ? pass p? dem, husk hvem du har i ryggen.?

  Med et smil om munnen, gikk jeg ut til Heidi og Owen igjen som allerede var ute. Mens vi vanka gjennom gatene, hadde Owens fasade av ? oppf?re seg edru blitt stadig mindre overbevisende. Han sjangla heftig, mens Heidi pr?vde ? leie han stabil gjennom folkemengdene. Owen ropte til folk som passerte forbi, og spurte om de ?yppa med dama? hans og at han ?skulle vise dem? om de pr?vde seg. Jeg pr?vde ? ta tak i han ogs?, men Owen dytta meg nesten av fortauet og ut i gata.

  ?Jeg skal ikke bli leid av noen mann?, insiterte Owen irritabelt, og klamra seg til Heidi.

  S? jeg gikk litt ved sia av, og pr?vde ? holde andre folk unna. Men det tetna seg i brystet mitt heile tida mens vi pr?vde ? komme oss tilbake til leiligheten igjen.

  Det hadde begynt ? bli lys i gatene, mens sollyset som reflekterte fra skyskraperne blei borte, litt etter litt. Vi kom til busstoppene, og m?tte presse oss gjennom folk. Folkestr?mmen blei stadig tettere, og Heidi duppa ned i mengden. Jeg br?yta meg fram, forbi folka som str?mte p?. Omsider letta trykket rundt oss, og jeg fant Heidi liggende p? brosteinen. Hun stirra lamsl?tt p? meg.

  ?G?r det bra??

  ?Owen!? n?rmest hviska hun. ?Hvor er han??

  Instinktivt fant jeg fram telefonen og ringte. Det var lenge ? vente for hver ringetone.

  Ingen svar kom.

  Heidi stotra seg opp og pekte ned de to bakkene vi kom fra.

  ?Du g?r ned dit, jeg g?r der vi kom fra?, sa hun. ?Vi treffes ved caféen.?

  Vi sprang i hver v?r retning og begynte leitinga. Med sjumilssteg spurta jeg gjennom de alt opptr?kka veiene og ropte

  ?Owen!? n?r det var for vanskelig ? se de individuelle ansikta til folk. De som gikk rundt meg var prega av unnvikende kroppsspr?k; Jeg hadde vel gjort det samme sj?l. Det ville til vanlig v?rt noks? flaut, men n? var det ? finne Owen som var viktig.

  I alt dette ba jeg for ? finne han til slutt. Ordlegginga blei sakte mer ustrukturert for hver gang, men under uroen l? det et h?p om ? faktisk finne han.

  Telefonen min vibrerte i lomma. Jeg br?bremsa og famla den opp i h?nda. ‘Heidi’ stod det p? displayet, og trykket letta seg i brystet mitt.

  ??, takk Gud?, hviska jeg f?r jeg svarte anropet.

  ?Har du funnet han enda??, spurte jeg.

  ?Dere l?y til meg,? sa Owen i andre enden. Stemmen hans var andpusten og vinden knitra i den d?rlige mikrofonen p? den andre sida. ?Begge dere l?y!?

  ?Hei, vent n? litt?, stotra jeg fram.

  ?M?t meg ved den gamle parkeringsplassen ved kaia?, svarte han ?Jeg venter.?

  S? la han p?.